Grunneier vant over stort E-Verk.

Grunneier vant over stort E-Verk.

Grunneier vant over stort E-Verk. Elektrisitetsverk ble dømt til å betale oppreisningserstatning for tort og svie, samt erstatning for økonomisk tap, grunnet rettsstridig flytting av høyspentmast uten avtale med grunneier. Videre måtte energiverket flytte ulovlig bardun.

Kristiansand tingrett skriver i en rettskraftig dom, avsagt for noen måneder siden, at utmålingen av oppreisningserstatningen må tilpasses «slik at oppreisningen gis et preventivt element. Det skal med andre ord ikke lønne seg å betale oppreisning for brudd på en servitutt heller enn å gå veien om avtale, omskiping eller annen lovlig adkomst», skriver retten.

Energiverket fikk ikke medhold i at et rettslig skjønn for 60 år siden skulle medføre at energiverket nå kunne flytte mastene fritt rundt på eiendommen så lenge man ikke oversteg samme totalantall master. En flytting måtte krevd ny avtale eller ny rettslig avgjørelse, noe retten kom til ikke forelå.

Retten fant det uaktsomt av energiverket å ikke foreta seg annet overfor grunneier enn en kort telefonsamtale fra montør på stedet, mens grunneier var bortreist på ferie; en telefonsamtale som ikke klargjorde de nye mastenes plassering tydelig. Energiverket kunne med enkelthet ha bedt om en bekreftelse på SMS eller sendt over bilder av mastens tenkte nye plassering, hvilket ville brakt en misforståelse ut av verden, skriver retten.

Energiverket kunne altså ikke gjøre som de ville. Den «lille» grunneieren vant mot et stort kapitalsterkt energiverk, som ville gjøre som de selv ville, over hodet på grunneieren. Vi representerte grunneieren som vant saken. Energiverket ble dømt til å erstatte sakens omkostninger til vår klient, i tillegg til erstatningen for økonomisk og ikke-økonomisk tap.

Les mer

Åsetesrett: Ikke “klart urimelig” at eldstemann overtar gården

Agder lagmannsrett har i en dom (sak 18-046022ASD-ALAG) som i dag er rettskraftig, kommet til at den eldste i søskenflokken fortsatt står sterkest mht. å overta gårdsbruket som den konkrete saken gjaldt, selv om en yngre i flere år hadde bodd på gården, og drevet gården for egen regning (uten å betale særlig leie, og uten å foreta investeringer av betydning).

Det er IKKE «klart urimelig» at den eldste overtar gården i denne saken.

Saksgang Lister tingrett TLIST-2017-103367 – Agder lagmannsrett LA-2018-46022 (18-046022ASD-ALAG).Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet, HR-2019-260-U. Parter A (advokat Bjørgulv Rygnestad) mot B, C (for disse: advokat Kristine Grønbech Rolland Devold) og D (advokat Per Arve Abraham Drageland). Forfatter Lagdomar Asbjørn Nes Hansen, lagdommer Nils Ole Simonsen og ekstraordinær lagdommer Gunnar S. Andreassen. Sist oppdatert 2019-02-18

Vi representerte eldstemann med beste odelsrett, som vant saken både i tingretten og lagmannsretten. Tidligere har vi også prosedert saker for yngre i en søskenflokk, som da har vunnet frem i lagmannsretten med at det ville være «klart urimelig» om den eldre fikk fordrive den yngre fra gården. Retten foretar med andre ord en konkret – individuell – vurdering i den enkelte sak. Rådgivning og bistand basert på erfaring fra tilsvarende saker kan lønne seg.

Vi jobber mye med både odelsrett og jordskifterett, og kan kontaktes pr e-post: advokat@drageland.no eller tlf 38 33 00 15.

Fra dommen hitsettes fra Lovdatas sammendrag:

Agder lagmannsrett – Dom – LA-2018-46022  Dato 2018-11- Bruk av åsetesrett på skifte.

Odelslova § 52 femte ledd, jf. § 21.

Lagmannsretten kom som tingretten til at det ikkje var «klårt urimeleg» at eldre bror gjekk føre den yngre ved overtaking av landbrukseigedom på skifte etter foreldra. Båe partane, fødde i høvesvis 1965 og 1968, hadde utdanning og langvarig yrkespraksis utanfor landbruket. Den yngre hadde flytt tilbake til barndomsheimen i 1998 og drive eigedomen i eige namn sidan 2002–2003, ved sidan av fullt arbeid utanfor garden fram til 2013. Endå om den yngre hadde større tilknyting til eigedomen og landbruksnæringa, måtte dette momentet ha mindre vekt i denne saka. Den yngre kunne ikkje reknast å ha ei rettkomen forventing om å overta. Konsekvensane for han av at broren overtok eigedomen var ikkje så inngripande at det i seg sjølv eller saman med dei andre momenta gav grunn til å fråvike åsetesrekkjefylgja.

Trær ved nabogrense

Trær ved nabogrense

Når det ikke er nevneverdig om å gjøre for eier av et tre, er det ulovlig å ha tre som er til skade eller ulempe for nabo nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn tredjeparten av trehøyden, jfr naboloven paragraf 3.

Bl.a. har Agder lagmannsrett behandlet dette spørsmålet, og kom til at vilkårene for fjerning av hengebjørk var til stede (LA-2012-74404). Treet stod ca en meter fra naboens hage og var ca 25 meter høyt. Det skal ikke foretas noen interesseavveining mellom treeieren og naboen etter grannelova § 3. Vilkårene skal tolkes objektivt. “Nemnande om å gjere” og “skade eller særleg ulempe” skal vurderes hver for seg. Uttalt at tålegrensen etter § 3 ligger lavere når treet har flere store greiner og en betydelig del av bladverket hengende inn over naboens eiendom.

Vi har lang erfaring med slike saker, og kan kontaktes pr e-post: advokat@drageland.no eller tlf 38 33 00 15.