Forbruker/huseier frikjent for fakturakrav for tomtearbeid, som vesentlig oversteg prisoverslag

Forbruker/huseier frikjent for fakturakrav for tomtearbeid, som vesentlig oversteg prisoverslag

Lister tingrett har i en fersk dom frikjent vår klient; en forbruker/huseier.

En profesjonell tjenesteyter hadde fått i oppdrag å utføre gravearbeider på forbrukers boligtomt. Det ble gitt prisoverslag, og håndverkertjenesteloven regulerte forholdet.

Etter ferdigstilt arbeid leverte entreprenøren faktura på det mangedobbelte av hva prisoverslaget lød på. I hht. håndverkertjenesteloven § 32 skal et prisoverslag ikke overstiges vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 %, med mindre annen pris utrykkelig er avtalt, eller at tjenesteyter har rett til pristillegg i hht. § 33.

Saken manglet skriftlighet rundt sentrale punkter i avtalen mellom partene, blant annet om hva som var avtalt, og til hvilken pris. Lister tingrett fastslår at tjenesteyter som den profesjonelle aktøren må bære ansvaret for manglende klarhet omkring avtalegrunnlaget, herunder ansvaret for hvorvidt grus og pukk var inkludert i prisoverslaget.

Grunnet manglende klarhet om hva som opprinnelig var avtalt, og uklarhet om det faktisk er utført tilleggsarbeider, kunne retten ikke legge til grunn at huseier/forbruker hadde akseptert tilleggsarbeider gjennom stilltiende godtakelse.

Retten fant det heller ikke bevist at oppgitt pris var med tillegg av merverdiavgift, og la til grunn at prisoverslaget som forbrukeren fikk, måte anses å være inklusiv merverdiavgift.

Retten kom til at grus og pukk måtte anses å være inkludert i prisoverslaget som var gitt, og at entreprenøren hadde krav på et vederlag på et tillegg begrenset til 15 % mer enn prisoverslagets pålydende. Dette hadde forbrukeren/huseier allerede betalt (og mer til). Forbrukeren/huseier ble derfor frifunnet, og gravemaskinentreprenøren ble dømt til å erstatte saksomkostninger.

Lyngdal kommunes vedtak omgjort. Fylkesmannen avslår søknad om bygging på fraskilt tomt i LNFR-område

Lyngdal kommunes vedtak omgjort. Fylkesmannen avslår søknad om bygging på fraskilt tomt i LNFR-område

Fylkesmannen presiserer at GJELDENDE kommuneplan for Lyngdal skal legges til grunn. At tomten hadde et annet arealformål (boligformål) da den ble fradelt, kan ikke gi noen beskyttelsesverdig byggeforventning for eier, og er et lite relevant moment ved vurderingen av om dispensasjon nå skal gis. Kommunen har i gjeldende kommuneplan beskrevet at den ønsker å være restriktiv med å tillate endring fra landbruksformål til byggeformål.

Medhold i klagesak idag: Landbruksinteressene går foran bolig på tomt midt i LNFR-område.

Ei tomt som for mange år siden ble tillatt fradelt, ble for få år siden videresolgt på det åpne marked ifm. tvangssalg. Planstatus i kommuneplanen var endret etter at tomta ble fradelt, slik at tomta nå lå innenfor LNFR-område med hensynssone landbruk i gjeldende kommuneplan (hvilket det var opplyst om i salgsprosessen, således at kjøper tok risikoen på om man ville få tillatelse til å bygge på tomta). Kjøper ønsket å bygge bolighus på tomta, beliggende svært sentralt på Lyngdalssletta, på en haug omkranset av landbruksareal.

Lyngdal kommune innvilget tillatelse/dispensasjon. På vegne av nabo som driver landbruk, klaget vi på tillatelsen, men Lyngdal kommune tok ikke klagen tilfølge. Lyngdal kommunes dispensasjonsvedtak var imidlertid basert på feil lovanvendelse.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har derfor, i dag, omgjort Lyngdal kommunes vedtak, og avslått søknaden om dispensasjon for å bygge bolig på tidligere fraskilt boligtomt som nå er LNFR.område/hensynssone landbruk i kommuneplanen. Klager fikk medhold i klagen, og tomteeier får ikke tillatelse til å bygge på tomten.

Gjennom kommuneplanen vil kommunen sikre at de store sammenhengende landbruksområdene ikke stykkes opp, men bevares slik at de kan benyttes til moderne jordbruk. Nærområdet er klart dominert av landbruk, og lokaliseringen av den omsøkte boligen vil gjøre det sannsynlig at det kan oppstå konflikt med landbruksinteresser og/eller matproduksjon på kort eller lang sikt. Konfliktområder er f.eks. støyende virksomhet og gjødsling, skriver fylkesmannen.

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for berørte interesser og myndigheter, og det skal legges vekt på langsiktige løsninger. Hensyn til landbruket og lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt hvis dispensasjon gis. Vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 for å gi dispensasjon er da ikke oppfylt, og dispensasjon kan ikke gis. Vedtaket omgjøres slik at dispensasjonssøknaden avslås. Det vil si at klagerne har fått medhold i klagen.

I og med at kommunens vedtak var basert på feil rettsanvendelse, fikk ikke hensynet til det kommunale selvstyret gjennomslag. Kommunens vedtak ble omgjort, og søknaden om dispensasjon avslått med endelig virkning. Fylkesmannens vedtak i klagesaken kan ikke påklages videre.

Vi bistod klager som vant frem med klagen. Klager har krav på erstatning fra kommunen for vesentlige sakskostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, jfr. forvaltningsloven § 36