Lyngdal kommunes vedtak omgjort. Fylkesmannen avslår søknad om bygging på fraskilt tomt i LNFR-område

Lyngdal kommunes vedtak omgjort. Fylkesmannen avslår søknad om bygging på fraskilt tomt i LNFR-område

Fylkesmannen presiserer at GJELDENDE kommuneplan for Lyngdal skal legges til grunn. At tomten hadde et annet arealformål (boligformål) da den ble fradelt, kan ikke gi noen beskyttelsesverdig byggeforventning for eier, og er et lite relevant moment ved vurderingen av om dispensasjon nå skal gis. Kommunen har i gjeldende kommuneplan beskrevet at den ønsker å være restriktiv med å tillate endring fra landbruksformål til byggeformål.

Medhold i klagesak idag: Landbruksinteressene går foran bolig på tomt midt i LNFR-område.

Ei tomt som for mange år siden ble tillatt fradelt, ble for få år siden videresolgt på det åpne marked ifm. tvangssalg. Planstatus i kommuneplanen var endret etter at tomta ble fradelt, slik at tomta nå lå innenfor LNFR-område med hensynssone landbruk i gjeldende kommuneplan (hvilket det var opplyst om i salgsprosessen, således at kjøper tok risikoen på om man ville få tillatelse til å bygge på tomta). Kjøper ønsket å bygge bolighus på tomta, beliggende svært sentralt på Lyngdalssletta, på en haug omkranset av landbruksareal.

Lyngdal kommune innvilget tillatelse/dispensasjon. På vegne av nabo som driver landbruk, klaget vi på tillatelsen, men Lyngdal kommune tok ikke klagen tilfølge. Lyngdal kommunes dispensasjonsvedtak var imidlertid basert på feil lovanvendelse.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har derfor, i dag, omgjort Lyngdal kommunes vedtak, og avslått søknaden om dispensasjon for å bygge bolig på tidligere fraskilt boligtomt som nå er LNFR.område/hensynssone landbruk i kommuneplanen. Klager fikk medhold i klagen, og tomteeier får ikke tillatelse til å bygge på tomten.

Gjennom kommuneplanen vil kommunen sikre at de store sammenhengende landbruksområdene ikke stykkes opp, men bevares slik at de kan benyttes til moderne jordbruk. Nærområdet er klart dominert av landbruk, og lokaliseringen av den omsøkte boligen vil gjøre det sannsynlig at det kan oppstå konflikt med landbruksinteresser og/eller matproduksjon på kort eller lang sikt. Konfliktområder er f.eks. støyende virksomhet og gjødsling, skriver fylkesmannen.

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for berørte interesser og myndigheter, og det skal legges vekt på langsiktige løsninger. Hensyn til landbruket og lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt hvis dispensasjon gis. Vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 for å gi dispensasjon er da ikke oppfylt, og dispensasjon kan ikke gis. Vedtaket omgjøres slik at dispensasjonssøknaden avslås. Det vil si at klagerne har fått medhold i klagen.

I og med at kommunens vedtak var basert på feil rettsanvendelse, fikk ikke hensynet til det kommunale selvstyret gjennomslag. Kommunens vedtak ble omgjort, og søknaden om dispensasjon avslått med endelig virkning. Fylkesmannens vedtak i klagesaken kan ikke påklages videre.

Vi bistod klager som vant frem med klagen. Klager har krav på erstatning fra kommunen for vesentlige sakskostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket, jfr. forvaltningsloven § 36

Grunneier vant over stort E-Verk.

Grunneier vant over stort E-Verk.

Grunneier vant over stort E-Verk. Elektrisitetsverk ble dømt til å betale oppreisningserstatning for tort og svie, samt erstatning for økonomisk tap, grunnet rettsstridig flytting av høyspentmast uten avtale med grunneier. Videre måtte energiverket flytte ulovlig bardun.

Kristiansand tingrett skriver i en rettskraftig dom, avsagt for noen måneder siden, at utmålingen av oppreisningserstatningen må tilpasses «slik at oppreisningen gis et preventivt element. Det skal med andre ord ikke lønne seg å betale oppreisning for brudd på en servitutt heller enn å gå veien om avtale, omskiping eller annen lovlig adkomst», skriver retten.

Energiverket fikk ikke medhold i at et rettslig skjønn for 60 år siden skulle medføre at energiverket nå kunne flytte mastene fritt rundt på eiendommen så lenge man ikke oversteg samme totalantall master. En flytting måtte krevd ny avtale eller ny rettslig avgjørelse, noe retten kom til ikke forelå.

Retten fant det uaktsomt av energiverket å ikke foreta seg annet overfor grunneier enn en kort telefonsamtale fra montør på stedet, mens grunneier var bortreist på ferie; en telefonsamtale som ikke klargjorde de nye mastenes plassering tydelig. Energiverket kunne med enkelthet ha bedt om en bekreftelse på SMS eller sendt over bilder av mastens tenkte nye plassering, hvilket ville brakt en misforståelse ut av verden, skriver retten.

Energiverket kunne altså ikke gjøre som de ville. Den «lille» grunneieren vant mot et stort kapitalsterkt energiverk, som ville gjøre som de selv ville, over hodet på grunneieren. Vi representerte grunneieren som vant saken. Energiverket ble dømt til å erstatte sakens omkostninger til vår klient, i tillegg til erstatningen for økonomisk og ikke-økonomisk tap.

Les mer