Snart slutt på bolig solgt “som den er”

Snart slutt på bolig solgt “som den er”

Like før sommeren ble det bl.a. vedtatt følgende endringer i Avhendingsloven:

  • Ved forbrukarkjøp har «som han er»-atterhald og liknande allmenne atterhald ingen verknad. 
  • Tilstandsrapportar og andre salsdokument (1) Kjøparen kan ikkje gjere gjeldande som ein mangel noko kjøparen kjente eller måtte kjenne til då avtala vart inngått. Kjøparen skal reknast for å kjenne til omstende som går tydeleg fram av ein tilstandsrapport eller andre salsdokument som kjøparen er gitt høve til å setje seg inn i.
  • Kjøparen må sjølv dekke tap og kostnadar ved manglar opp til eit beløp på 10 000 kroner om ikkje anna er sagt i lova. Dette gjeld likevel ikkje avtalar der ein bygning er seld som ny.

Lovendringen er ennå ikke trådt i kraft. Det er ventet at ikrafttredelse tidligst vil skje til neste sommer.

Lovendringene skal være av hensyn til forbrukerne. Forbrukerne er imidlertid ofte både selger og kjøper, så om endringene totalt sett utgjør særlig endring for forbrukernes stilling, kan det nok stilles spørsmål ved.

Om lovendringene vil bidra til å skape “et mindre konfliktfylt boligmarked” som mange hevder, eller om tvistene kun endres til å bli mellom selger og/eller kjøper på den ene siden, og takstmann og/eller forsikringsselskap på den andre siden, istedenfor mellom kjøper og selger som i dag, ja det gjenstår å se.

At lovendringene skaper et enda større marked for forsikringsprodukter og for takstmenn, er nok utvilsomt. Det totale behov for advokatbistand i disse sakene spår jeg vil bli minst på dagens nivå.

Per Arve Drageland, advokat.

Odelsrett; Medhold i § 21 – sak. Klart urimelig dersom best odelsberettiget (etter lovendring) skulle overta gården

Odelsrett; Medhold i § 21 – sak. Klart urimelig dersom best odelsberettiget (etter lovendring) skulle overta gården

LA-2016-135084 Instans Agder lagmannsrett – Dom Dato 2017-03-22  Stikkord Odelsrett. Lovendring. Urimelighetskriteriet. Sterk tilknytning. Berettiget forventning. Odelslova § 21.

Sammendrag, Lovdata: Saken gjaldt krav om å få løse landbrukseiendom på odel. Den ankende part var eldstesønn i søskenflokken og hadde frem til lovendringen i 2009 hatt odelsrett til den omtvistede eiendom. Imidlertid fikk den ankende parts storesøster og hennes livsarvinger bedre odelsrett enn ankende part, som følge av lovendringen i 2009. Lagmannsretten kom, i motsetning til tingretten, til at den ankende part likevel skulle få løse eiendommen på odel.

Retten la urimelighetskriteriet til grunn for drøftelsen og kom til at det ville være meget urimelig om mannen skulle måtte si fra seg retten til eiendommen. Han hadde klart sterkere tilknytning til eiendommen og hadde helt frem til 2009, men også senere, hatt en berettiget forventning om å få overta eiendommen. (Sammendrag ved Lovdata.) Henvisninger: Odelslova (1974) §21 Saksgang Lister tingrett TLIST-2016-1235 – Agder lagmannsrett LA-2016-135084 (16-135084ASD-ALAG). Parter: Ankende part (advokat Per Arve Abraham Drageland) mot Ankemotpart (advokat Bjørgulv Rygnestad). Forfatter Lagdommer Arne Lyng, lagdommer Hanne Helle Arnesen og ekstraordinær lagdommer Arve Lien