ØNSKE OM KJØREVEIRETT HELT FREM TIL HYTTA?

ØNSKE OM KJØREVEIRETT HELT FREM TIL HYTTA?

ØNSKE OM KJØREVEIRETT HELT FREM TIL HYTTA?     Vi har hatt mange saker hvor ei eldre hytte mangler kjøreveirett helt frem til tomta, noe som ofte i dag anses som svært tungvint og utidsmessig. Ofte kan en SKAFFE SEG slik veirett ved å fremsette sak om såkalt VEGSKJØNN ved jordskifteretten. ‘

Med hjemmel i vegloven § 53 kan jordskifteretten ekspropriere kjøreveirett over naboeiendommen(e) mot vederlag, såfremt det er klart at inngrepet vil være mer til nytte enn skade.

I en sak vi for en tid siden vant frem med pva. en hytteeier som kun hadde gangadkomst til hytta si, uttaler Marnar jordskifterett følgende: “I denne saken er det vanskelig å se at [nabohytten] blir berørt. Arealet som er planlagt brukt til veien, er ikke en naturlig del av “hyttetomta”…. Veien som planlegges ligger 70 meter fra hytta… Skulle området som skal brukes til vei likevel regnes som del av hyttetomta, er det vanskelig å se at en enkel vei med trafikk til én hytte, vil ha store ulemper for hytteeiendommen, når avstanden fra tiltaket til hytta er så lang, og bruken begrenset til sommerhalvåret og kun til én hytte. Veien er plassert på en naturlig plass…. Veien vil bidra til å utnytte de få ressursene LNF-området gir som beiting, vedhogst, spredt hyttebygging og å komme til jakt på en enklere måte. Det er, slik jordskifteretten ser det, veldig små – om noen – ulemper…at det anlegges vei på eiendommen. Det er også helt klart til stor nytte for [hytteeiendommen som anla sak] å få anlagt vei fram til hytta. Det gir hytta en ekstra kvalitet med kjøring til hyttetomta. Jordskifteretten har kommet til at tiltaket er klart mer til gagn enn skade i saken, og gir eier av [hytteeiendommen] ekspropriasjonsrett i henhold til skjønnsforutsetningene.”

Jordskifteretten kom til at vår klient som krevde å bli gitt veirett, og som fikk medhold, måtte betale kr. 6.000,- i samlet vederlag til grunneierne for arealet som går med for å bygge veien (ca 2.000 kvadratmeter; veilengde ca. 290 meter).

En prøver først å få fremforhandlet en avtalebasert løsning med grunneier, uten at en må reise sak for retten. Men det hender at grunneier har helt urealistiske prisforventninger ift. hvor mye man kan forvente å få betalt for en slik veirett, og at en derfor må bruke rettsapparatet for å komme i mål. En har flere eksempler på at en grunneier har takket nei til et tilbud fra en hytteeier om eksempelvis kr. 50.000 eller kr. 100.000 i vederlag for en veirett, for så senere å bli avspist med et vederlag på bare 5-10 prosent av dette når avgjørelsen i et vegskjønn foreligger.

For både den som ønsker vegrett, og for den som får et krav om vegrett mot seg, lønner det seg derfor som regel å søke fagkyndig bistand på et så tidlig tidspunkt som mulig.